På det andre utvalgsmøtet 24.-25. januar foretok utvalget en gjennomgang av oppdraget/mandatet, og av hvordan ressursene granskingen har fått til rådighet bør prioriteres for å svare ut bestillingen i mandatet på best mulig måte. I vurderingen ble det blant annet sett hen til erfaringene fra andre lands granskinger av utenlandsadopsjoner, både med hensyn til ressursbruk og antall land omfattet av granskingen. Som følge av gjennomgangen besluttet granskingsutvalget å be departementet om avgrensinger/justeringer i mandatet.
Utvalget sendte derfor brev til Barne- og familiedepartementet 26. januar, der det ble bedt om en presisering av mandatet. I brevet skrev utvalget blant annet:
«Det er ressurskrevende å sette seg godt nok inn i adopsjonssystemet i et annet land til at en på en forsvarlig måte kan vurdere et utvalg adoptivsaker derfra. At granskingen gjelder flere tidsperioder, hvor det kan ha vært ulike regler og systemer i hvert enkelt land, gjør det ekstra krevende. Utvalget er på denne bakgrunn kommet til at det vanskelig vil kunne la seg gjøre å foreta en gjennomgang av et utvalg enkeltsaker fra alle 36 land det har vært adopsjonssamarbeid med. Dette vil legge beslag på så mye ressurser at det vil gå vesentlig utover muligheten for å gjøre en forsvarlig granskning av de 12 landene utvalget er bedt om å prioritere særskilt. En grundig gransking av saker fra 12 land er i seg selv svært ambisiøst når det sammenlignes med andre lands granskinger.
Etter utvalgets syn har vi ikke fått ressurser til å foreta en forsvarlig gjennomgang av et utvalg enkeltsaker fra mer enn de 12 prioriterte landene. Vi anmoder derfor om at mandatet presiseres, slik at granskingen i utgangspunktet kan konsentrere arbeidet sitt om disse 12 landene. Dersom arbeidet vårt på et senere tidspunkt skulle tilsi at det er særlige grunner til å prioritere andre land høyere enn noen av de 12 som er særskilt prioritert i mandatet, så vil vi komme tilbake til dette.
Utvalget presiser at granskingen likevel vil kunne ha betydning for saker fra alle land, da det skal vurderes om det generelle systemet for adopsjoner til Norge har vært forsvarlig. Videre vil utvalget ved gjennomgang av arkiver og annet materiale i Norge også merke seg eventuell vesentlig informasjon om mangler ved adopsjoner fra andre land enn de 12 som er særskilt prioritert i mandatet.»
På bakgrunn av henvendelsen har departementet i brev 22. februar besluttet å gi det opprinnelige mandatet følgende tillegg:
«Utvalet skal gjennomgå systemet for adopsjon frå flest mogleg land Noreg har samarbeidd med. I den grad det er naudsynt med avgrensingar og prioriteringar, må utvalet grunngje dette, mellom anna med utgangspunkt i vurderingar av risiko i adopsjonssystema i og med dei ulike landa. Føremålet med utvalets arbeid ligg fast»
Justeringen i mandatet gir etter utvalgets syn større mulighet til å foreta nødvendige prioriteringer, og til å kunne svare ut de hovedspørsmålene mandatet reiser på en best mulig måte. Vi vil prioritere de 12 landene som er særskilt nevnt i mandatet, og som omfatter om lag 80% av alle utenlandsadopsjoner til Norge.