Hva er adopsjon?
Når et barn blir adoptert, betyr det at barnet får nye foreldre og en ny familie. I Norge har vi hatt ordninger for adopsjon i over hundre år.
Av og til er det slik at et land ikke selv klarer å finne nok foreldre til alle barna som trenger det. Da hender det at barna heller får en ny familie i et annet land. Dette kaller vi utenlandsadopsjon eller internasjonal adopsjon. Siden 1950-tallet har over 20.000 barn fra andre land fått nye foreldre i Norge. Særlig fra 1980-tallet og frem til 2010 ble mange barn adoptert til Norge fra utlandet. De fleste som har blitt adoptert til Norge har nå blitt voksne.
Målet med en adopsjon er alltid å gjøre det man tror er det beste for barnet. Mange land, blant annet Norge, har blitt enige om at det kan være bedre at barn får vokse opp i en familie enn for eksempel på et barnehjem, selv om det betyr at barnet må flytte til et nytt land.
Hvorfor skal man granske adopsjonssakene?
Det er strenge regler som må følges når et barn blir adoptert fra et land til et annet. Likevel har det kommet frem historier om barn som har blitt adoptert fra andre land til Norge der noe har blitt gjort galt. Det er flere eksempler på saker hvor det står noe i papirene fra adopsjonen som har vist seg ikke å være sant. Alle har rett til å vite hvor de kommer fra, og hvem de er, og derfor er det viktig at det som er skrevet om dem er riktig. I enkelte tilfeller kan adopsjoner til Norge også ha skjedd uten at de første foreldrene visste eller ville det.
Når det både i Norge og i andre land har blitt avslørt at noen adopsjoner har blitt gjort på feil måte, er dette veldig alvorlig. Den norske regjeringen har derfor bestemt at adopsjonene til Norge, både de som skjedde for lenge siden og de som skjer nå, må granskes. Å granske betyr det samme som å undersøke eller etterforske.
I 2023 ble det derfor satt sammen en gruppe av eksperter som skal undersøke hvordan adopsjonene til Norge har foregått. Denne gruppen blir kalt Granskingsutvalget for utenlandsadopsjoner. Det viktigste dette granskingsutvalget skal gjøre, er å finne ut om alle regler har blitt fulgt når barn har blitt adoptert fra andre land til Norge. De skal også gi råd om hvordan vi kan hindre at det skjer feil i fremtiden. Granskingsutvalget skal arbeide med disse undersøkelsene i to år, og vil skrive om det de finner ut i en rapport eller en utredning.
Hva betyr det at det har skjedd noe ulovlig?
At noe er ulovlig betyr at man ikke har fulgt de reglene som står i loven.
I Norge har vi en egen adopsjonslov som har regler om adopsjon. Andre land har også adopsjonslover. I tillegg har mange land laget felles regler om adopsjon fra et land til et annet, for eksempel i FNs barnekonvensjon og Haag-konvensjonen fra 1993.
Det er derfor mange forskjellige regler som må følges når man adopterer barn fra et annet land. Det er for eksempel regler om at man skal undersøke at barnet virkelig trenger en ny familie, og at adoptivforeldrene kan ta vare på et barn. Det er også regler om at papirene som handler om det enkelte barnet må fylles nøye ut.
Når noen sier at en adopsjon har vært ulovlig kan de derfor mene veldig forskjellige ting. Det betyr ikke nødvendigvis at et barn har blitt stjålet eller kjøpt. Det kan for eksempel bety at man ikke finner papirer som viser om alle undersøkelsene ble gjort slik de skulle, eller at noen har skrevet noe i adopsjonspapirene som ikke er riktig.
Hvem sin skyld er det om det har blitt gjort noe feil i forbindelse med en adopsjon?
Det er først og fremst de som styrer i landet, altså myndighetene, både i Norge og i det landet det adopteres fra, som har ansvar for at adopsjonene blir gjort på en riktig og lovlig måte. I tillegg er det adopsjonsorganisasjoner både i Norge og i andre land som hjelper til med adopsjonene, som må passe på at reglene blir fulgt.
Når noen i Norge adopterer et barn, har de ikke mulighet til selv å undersøke alt som skjer i et annet land. De må stole på at myndighetene og de organisasjonene som ordner med adopsjonen gjør ting riktig. Dersom det har blitt gjort noe feil i en adopsjonssak, har adoptivforeldrene derfor som regel ikke visst noe om dette.
Slutter man å være adoptert dersom det har skjedd noe feil i forbindelse med en adopsjon?
Nei. Selv om man finner ut at ikke alle reglene har blitt fulgt i en adopsjon, betyr ikke dette at adopsjonen blir ugyldig. Den som er adoptert vil fremdeles være barnet til sine adoptivforeldre, på samme måte som før.
Skal granskingsutvalget undersøke sakene til alle som har blitt adoptert til Norge?
Nei. Utvalget skal først og fremst se på reglene om adopsjon, og om myndighetene i Norge har passet godt nok på at disse blir fulgt. For å undersøke om reglene har blitt fulgt, må man likevel se nærmere på noen av adopsjonssakene fra ulike land. Dersom utvalget skriver om noen av disse sakene i rapporten, vil det gjøres slik at det ikke er mulig å kjenne igjen den eller de personene saken handler om.